Streng frøken

Etter 4 dager med hard arbeid og enorm innsats for å prøve å lære disse unge krabatene noen nye engelske gloser er jeg ganske fornøyd med at det er siste dag og to store flasker bintang venter avkjølende i kjøleskapet. Ikke noe vondt ment om barna men de tester grensen og pusher den foran seg. Vi avsluttet siste time i går med en stor fotosession. Barna hoppet rundt og poserte ivrig og løp rundt for å sørge for at de ikke gikk glipp av et knips. Jeg havnet midt i klynga å smilte fra øre til øre overrasket av deres entusiasme. Men bildene ble ikke så smilende og gledesfylt. Uttrykket mitt forandret seg fort til sjokkert, overrasket og irritert. En liten rakker la hånden sin over brystet mitt, for å tøffe seg. Det myldret av barn rundt meg og jeg kunne ikke se hvem det var sin hånd. Og like etter var hånden borte. Faan han ha skulle fått pryl om jeg viste hvem det var. Forbauset og frustrert kom jeg meg ut av massen og så på de uskyldige øynene som smilte glad til meg. Jeg kunne ikke angripe noen og begynte å le av hele greia. Sikkert det første møtet med kvinnekroppen for en utfordrende liten gutt. Det ble ingen flere gruppebilder den dagen for å si det sånn. Sikkert en stor dag for den heldige unge hinduen. Som jeg trodde lærte respekt for det motsatte kjønn gjennom morsmelken. Forgrømmade unge!!