Hipp Hurra for 17. Mai

I stede for å stryke bunadskjorta å pakke seg inn lag på lag med ullskjørt og tilstrøping i halsen startet vi dagen med bikiniføre. Vi avsluttet det rolige øylivet med mere sand, saltvann og bølger før vi returnerer til Bali, og setter kurs mot Ubud. Vi dropper lapskaus å pølse me brød og satser på en delikatesse ala indonesisk, ned ris, nudler og mer hotsaus. Til Siljes store fortvilelse har de heller ikke BigMc i Ubud, så vi må prøve å behage min sans for sterk mat og hennes mildere gane med en bedre middag i kveld. Etter noen dager på stranden har Silje begynt å gli inn i mengden av solbrune turister og jeg har vel snart nådd mitt mettningspunkt av pigment. Sammen med andre reisende skal vi begi oss ut på nok en racertur over havet. Vi hører tordnet buldre langt unna så får håpe sjøen er snill med oss i overfarten. Sier adios til Lombok og Gili øyene og satser på noe mer kulturelle aktiviteter i Ubud. Silje må hilse på aper, shoppe på markedet og oppleve danseshowet hun også. Men soltørste som vi er har vi sikkret oss basseng på hotellet jeg håper vi finner. Har heist flagget på sekken så ingen er i tvil hvor vi kommer fra, men sjenerte som vi er dropper vi tog og fløyter i år. Får heller synge litt stille for oss selv og se hva noen bintang kan gjøre med blygheten. Ikke før vi hadde heist flagg og gått i land for å sette oss i en av de overfylte shuttelbilene til Ubud, hørte vi velkjente ord fra to livlige norske jenter som gratulerte oss med dagen og ropte HURRA! De skulle samme vei og var overlykkelige over å se et velkjent flagg og to store berganssekker vandre foran dem. Glade over at noen fra egne trakter kom oss i møte jabbet vi iveg og 17. Mai, reise og alt det der. Det ene førte til det andre og 2 timer senere endte vi opp på samme hotell godt påvei med hver vår øl og flagget plantet i en av de tomme. Jeg unnet meg en god dusj i varmt vann etter å ha trasket i saltvann og sand noen dager. Endelig kunne jeg pynte meg for den store dagen, med min nye sammenknøvlete kjole. Ikke noe strykepress her for å si det sånn. Etter en fotosession og litt mere prat ruslet vi ned gaten for en bedre middag, blant annet kunne de by på norsk laks til forrett. Så nå er alt tipp topp og det er en fornøyelse å legge hode på puta i velkjente og trygge Ubud som for meg føles som hjemme. Hotellet er midt i blinken og jeg ser frem til bancakes, basseng, varmt vann og netter i rene lakner og myk seng. God natt Norge, gratulere med dagen!! Hipp hipp hurra!