Livet å sånt..

Heia kjære søte snille og gode venner!! E sitt no i min utvaska bikini å sløve i solnedgangen. Har avslutta frivillig arbeidet i Ubud og skal videre til Ulu Wat på surfe camp i morgen. Tenker kjempe mye på dere hjemme og håper dere har det bra alle sammen, både på skole, jobb, og i familie- og kjærlighetslivet. Sitter å ser på to engelske damer søve annenhver gang over en bok og tenker at en dag sitter vel jeg også sånn, forhåpentligvis. Russetid og mai er i full gang, er personlig glad jeg slipper å se russen for jeg blir alltid så sjalu! Gleder meg til Silje kommer nå, nok intriger i frivillighuset med 8 jenter og 2 gutter som er tappet for testosteron. De er unge og mest trolig bortskjemte ungdommer som brøyter seg frem og øser om seg på shopping, spa, taxi, resturanter og barer og ringer hjem for mer penger. Backpackere kaller de seg, men for min del kunne de like så godt trillet med hver sin megakoffert. Liker å tro at jeg reiser for å oppleve kulturen og menneskene så jeg har vandret litt alene for å få litt fred. Lærer mye om meg selv og har blitt godt kjent med lokalbefolkningen. Tuller meg gammlefar som alltid tilbyr taxi bare jeg spaserer forbi. Drikker en shot arakk på den faste øl kiosken så karene sperrer opp øynene. Nikker og smiler til de hardarbeidende damene som bærer murstein på hodet og balanserer store trillebår lass på humpete veier. Barna roper How Are you?! i kor og smiler sjenerte. Har det fantastisk og opplever så mye. Tiden flyr og snart kommer Silje etter, gleder meg! Skal komme tilbake like hel begge to, men bare litt mørkere i huden forhåpentligvis.
Klem fra Ingeborg!!