Bali Belly

Etter en fortreffelig 17. mai middag våknet vi til sol og blå himmel, med velkjente vekkelyder fra haner, mopeder og livet fra åkern. Hotellet jeg klarte å prute ned til 100 kr natten er rene luksusen i forhold til det vi er vant med hittil. Frokosten fristet med alt fra omelett, bankakes, kokt egg og fersk frukt og selvsagt kruttsterk kaffe. Både jeg og Silje nøt stillheten, vinden i håret og utsikten. Når Pernille og Nina kom etter hadde Silje allerede søkt ly på skåla, jeg måtte like etter ha meg unnskyldt og fulgte på. Etter måltidet planla vi å gå på markedet men Silje var allerede sengeliggende etter tannpussen så vi tok det kulikt ved bassengkanten mens sola stekte på. Hun pakket på med " i do form", samarin og imodium og satset på at magen ble bedre. Etter at solsteken roet seg ruslet vi av gårde mot sentrum. Men selv etter en boks nudler spilte ikke magen på lag og hun returnerte til bingen. Jeg tuslet glad og fornøyd videre, intetanende om at apene ved monkey forest kunne lukte mine ferske grove baguetter fra posen. En stor sint hann kom med raske hopp mot meg og jeg brøler høyt i håp om at han skjønte hva NEI på norsk betydde. Rastafar grep hånden min å sa jeg måtte pakke maten i bagen og sa dont worry, be happy. Liksom som det hjalp på redselen for den griske gorillan som fulgte etter meg videre. Jeg småløp rundt hjørnet, som et jaget dyr med byttet i bagen. Ikke Faan om han skulle få det rykende ferske grovbrødet mitt. Jeg vet ikke om det var redselen for apen eller den fiberrike lunsjen som gjorde susen men hjem måtte jeg. Etter å ha nesten lagt meg ned for å dø tre ganger kom jeg meg endelig frem. La meg i forsterstilling og ba til Gud at dette måtte ta slutt. Etter noen runder fra senga til slåla ga mageknipen seg omsider og jeg kunne legge meg sammenkrøket i badekaret. Rettet meg opp og tok en powernap før middagen. Jeg mistenker 17. maimiddagen i går ettersom Silje også var dålig. Litt av en nedtur, etter å ha spist alt fra gatemat, ren chili, halvråe pannekaker og alt mulig krydder. Så får jeg dette av den mest dyre og fansie resturantan av alle jeg har vært på hittil. Ikke var det hangover fra 17. mai feiringen heller, tåler mer enn som så. Vet ikke om baguetten var i groveste laget for min feriemage basert på høy karbo diett, kan være litt av et sjokk med grovt brød igjen. Kanskje må en fibertilvenning til før jeg kaster meg over havergrynsgrøt og knekkebrød hjemme, men den tid den sorg. Uansett gikk det heldigvis over, selv om jeg fikk flashback fra Thailand og matforgiftningen der. Prøvde å ikke tenke for mye på det, og slo like så greit til med currygryte og ris til middag, med en magehelbredende smootie av banan, papaya og ananas. Har ikke merket stort og satser på at magen skjerper seg. Kan ikke ha sånt tull når man prøver å nyte et annet land og alt det har å by på. Elsker maten her og lar meg ikke skremme, har klart meg så lenge så må vel klare de siste ukene også.