Siste innspurt i Ubud

Etter å ha mottatt haugevis med gaver, tegninger, snacks og fine pynte gjenstander avsluttet vi skoleuken med sang og dans. Til tross for min litt strenge holdning til tider og rynking av pannen, så faktisk alle elevene fornøyde ut. Det var i grunn en lettelse og jeg har større forståelse av hvor mye lærerjobben krever. Jeg fikk alt fra nytt til brukt fra barna som har den største givergleden jeg har opplevd. All sure miner er glemt og jeg håper de sitter igjen med et godt minne om den bestemte men smågale lærerinnen fra Norge. Ei søt lita jente spurte om når jeg kom tilbake, og om jeg ville komme å besøke henne. Så søtt, jeg sa jeg skulle hjem å hente kjæresten min å komme tilbake. En sjarmerende gutt spurte meg faktisk om jeg ville gifte meg med han. Desverre er jeg opptatt sa jeg med dyp medfølelse. Disse unga kan virkelig å sjarmere, glemmer aldri de gledesfylte ansiktene. Etter en trist avskjed var vi fitt for fight til avskjedsmiddag og en runde på Kopi Desa. Etter runder med drikkelek og jeg har aldri, botnet vi arakk og øl så det holdt. Ikke at det tok av helt, avsluttet de siste av oss rundt to. Formen er ikke den samme som hjemme her nede, men artig uansett. Dagen derpå tilbringtes på en glohet shopping og kafé runde i Ubud og jeg ble nok en sarong og starbukskopp rikere. Så økte jeg vekten på sekken yttligere med salatbestikk, shorts og enda flere pyntegjenstander. Har liksom så lite pynt i den lille leiligheten min. Etter en italiensk is, en organisk coconøttdrink og en deilig frappe på Starbucks kom jeg hjem med en budda til 20 kroner håper jeg på hell og lykke videre på reisen. Den går sørover til Padang Padang i Uluwatu på surfecamp før Silje endelig kommer etter.
Go helg folkens! I morgen blir det soling og mer massasje, kvinnelig vel å merke!