Tempel og fredagspils

Kykelikyyy... Allerede rundt midnatt begynner hanene i landsbyen å gaule, da har de fått sin allerede fått sin skjønnhetssøvn. De bryr seg ikke om andre som prøver å såve. Heldigvis har jeg pottette øreplugger som døver det meste av lyder men kan fortsatt høre de rustne ganene i det fjerne. Begynner å bli godt vant nå men det et irriterende at de ikke kan vente i det minste til soloppgang. Vel vel, dagen startet i allefall bra med sjokoladepannekake med banan. Mer dessert spør du meg, men skal ikke klage så lenge de kan nytes med en god kopp kaffe. Idag skal vi besøke tempel ett eller annet og måtte derfor kle oss deretter. Vi ble knytt på sarong og skjerf rundt midjen for å dekke knær og ikke vise for mye hud. Over hele plassen kunne man kjenne røkelse som satte den spirituelle stemningen. Vi knipset rundt med kamera og glante spørrende på alle som satt med den rituale bønn. Ganske spennende å vi ble ikke akkurat mindre nyskjerrige når vi så vann fra kilder komme opp. Det hellige vann vi skulle vaske av oss skyld og onskap i. Vi vasset vi fullt påkledd ut i det klare vannet med store og små fisker svømmende rundt omkring. På rekke og rad rente vannet i fontener og jeg vasket meg i det hellige vannet og ba for en fin fremtid og en velsignelse for fortiden, hadde vært kjekt det i alle fall. Vannet var deilig avkjølende i den kokende varmen og jeg håpet at sjelen min fikk seg en oppkvikker. Så tuslet vi våte tilbake og hjem for lunsj og mer sol. Jeg hoppet av i Ubud sentrum for å ta passbilde til visum utsettelsen. Wayan skulle plukke meg opp med mopeden etter å kjørt hjem de andre. Etter å ha smilt uskyldig til kameraet kom han med noe litt større enn en vanlig moped. Jeg stablet meg på etter beste evne i en trang småvåt dongrishorts og klamret meg forsiktig fast. Har ikke sittet på moped siden gode gamle seterlivet med Ella og litt riding med gutta boys på ungdommsskolen. Da var det om å gjøre å holde seg fast så godt man kunne, men det passet seg ikke å klamre seg fast i en gift hindu midt på dagen. Så jeg balanserte meg frem etter kunstens regler og prøvde å ikke være til hinder i trafikken. Etterhvert fant jeg ut at det var ikke så verst, og begynte å nyte fønvinden i håret. Like hel og fullstendig tørr kom jeg meg hjem. Der ventet lunsj og bikini for noen timer ved bassengkanten. Etter middag fiffet vi oss opp for å dra på Kopi Desa, kafeen vi "henger" på. Trivelig atmosfære i bambus og beach stil. Med Bob Marley med rytmer som får kroppen til å vrikke. Det ble noen øller og jeg "smakte" noen shoter av det lokale hjemmebrente risbrennevinet. Billig fyll for de overivrige ungdommene som var mer opptatt av å skryte hvor mye de har drukket. Vel vel, jeg kunne kjenne meg igjen for 10 år siden men har heldigvis mer vett en som så nå. Til trøst for dere hjemme.

Kokkekurs og offergaver

Våknet og var stiv i nakken etter massasjen i går, ble kanskje for mye av det gode. Vel vel, det gikk fort over etter jeg fikk på meg noen filler og gikk ned til frokost. Startet dagen med stekt egg, brød og endelig svart kaffe. Etterlengtet kan man si. Fikk en forferdelig melkeblanding av søt kaffe sist jeg ble tilbudt kaffe så jeg har stått over tilbudet. Følte meg litt som hjemme bortsett fra at man må sitte ute på trappa. Fortsatt like stokk stiv med lange armer og ben. Etter at alle kom seg opp startet vi med dagens forberedelse til lunsj. På menyen sto det vårruller, innbakt tofu med fyll, svinegryte med løk, chili, ingefær, hvitløk, tomat og annen snaks. Alt laget fra bunnen av. Pannkaker og kakkede grønsaker ble stekt til våruller og tofu delt opp for å fylles. Har aldri tenkt at de kunne gjøres slik og så enkelt, skal få oppskrift og prøve på neste syforening tenker jeg. Vi satte oss på gulvet selvsagt og rullet inn grønsaker som en wrap som deretter stekes i olje, vips, har vi deilige sprøe våruller. Tofuen er jeg ikke så hissig på, men den bakes inn med mel røre og friteres på samme måte. Svinegryta lagde seg stort sett selv med masse sorter krydder, søtt og salt. Brukte alt fra brunsukker til ketshup. Digg ble det i allefall. I tillegg til ris og spicy sauser, både peanutt og hjemmelaget hotsaus av noe slag, ble det en deilig lunsj. For min del kalles det mer middag men her er de ikke vant til brødskive og brunost. Etter å ha stappet seg mett nok en gang dro vi til paradis hotellet for mer seriøs soling. Jeg fikk virkelig tannet meg, sikkert på grunn av den harde skrubben fra i går. Og det hadde jeg slettes ikke noe imot. Etterpå dro vi tilbake for å lære oss å lage offergaver til gudene. De skal vi pynte statuene (gudene) med og ønske oss hell og lykke. Materialet er fra kokonøttblad som vi flettet og danderer i fine fasonger. Så pynter vi med blomster i forskjellige farger for hver gud. Husker ikke navnet i farta men, bør vel kunne det til i morgen når vi skal besøke et kjent tempel. Husker heller ikke hva det heter. Har på en måte tatt ferie sjønner du, og da er det ikke mye som fester seg i gullfiskminnet mitt. Nå nyter jeg stillheten og en kaffekopp i huset for meg selv før vi skal til Ubud sentrum på marked. Da er det bare å ta frem prute sjarmen og legge seg lavt før skammen tar overhånd. De forventer faktisk at vi pruter så jeg burde vel ha pugget den balinesiske sentningen: kan jeg få rabatt? Jeg er jo tross alt student!!

Batikk og massasje

Etter en fortreffelig frokost med Bankakes, grønne pannekaker med varm moset banan satt vi på verandaen og prøvde oss på nye balinesiske gloser. Jeg har aldri vært nå fan av å sitte på harde gulv så jeg foretrakk en stol med pledd. I tilegg er jeg stokk stiv i kroppen og kan ikke bøye knærne i hytt å pine. Jeg dovner rett og slett bort i bena av det harde flisgulvet vi tilbringer det meste av fritiden på her ved huset. Inngangspartiet er på en måte stue, kjøkkenbord og gang på samme tid. Veldig hygenisk når man tenker på at vi går barfot hele dagen og smetter av både flipflops og sko der. Etter noen timer er det mat igjen, rettere sagt ris igjen. Ris går til alt, men med så mange gode smaker i tillegg er det bare digg. Ingen lavkarbo her i gården nei! Jeg står i tillegg over kyllingen for etter å ha sett høner gå rundt i bakgården og hørt kjøttkniven hugge den i småbiter har jeg for lengst mistet lysten. Så jeg lever det store høykarbolivet i sus og dus. Etter noen timer på latsiden at The Mention var vi tilbake litt brunere enn før vi dro på Batikk kurs. Naboen vår lager håndlagde saronger for turistsalg. Flotte kunstverk vi pruter så vi skjemmes over. Fikk virkelig et inntrykk av at når de sier det er håndlaget mener de det. Vi startet med et hvitt laken og tegnet over en mal i det mønstret vi ville ha, så vokset de over slik at fargene ikke fløt utover. Så fikk vi selv male og bruke våre kunstneriske ferdigheter, med skyggelegging og fargevalg. Til å begynne med var jeg så forsiktig å nøye, men etter å ha bøyd meg over laknet i to timer mistet jeg mye tolmodighet. Jeg ble lei etter to timer, de står slik hver dag i 9 timer! Ryggen verket, kanskje fordi jeg er en halv meter lengre enn arbeiderne som kan strekke frem hånda og male. Uansett ble ikke resultatet så verst, tror jeg, vi får de tilbake ferdig skylt, strøket og sydd om to dager så vi får se. Jeg gledet meg bare enda mer til kveldens planlagte massasje etter å ha krøket meg ned på flisgulvet for middag. Spagetti idag, uvant fenomen for Made som bare kan balinesisk matkunst. Men det var godt og selvsagt spicy! Så tok fem av oss turen til det fineste spasentret jeg noen gang har vært på. Ettersom det var sent fikk bare to av oss time og sistevalget var en mann. Helene fra Nederland trodde ikke kjæresten ville bli så fornøyd hvis ut hadde en mannlig massør, så han ble forbeholdt meg. Tenkte ikke så nøye over hva Ole ville si jeg og var mest opptatt av den fine fredlige atmosfæren. Jeg ble vist inn på et rom vendt ut mot risåkeren skjult av planter, bambus og lyden av greshopper og rolig meditasjonsmusikk gjorde det hele komplett. Jeg fikk på meg engangstrusa, svart stor truse av engangsstoff som er festet bak hodet flysetene. Ekkelt men ok for å skjule de edle delene. Ellers ingenting, jeg la meg på magen og så kom mannen som knadde en time foran og bak. Jeg lå med øynene lukket og nøt massasjen og sa til meg selv; dette er jobben hans og han bryr seg sikkert ikke og til sist han må være homofil. Håpe det i alle fall! Etter en skrub fikk jeg bort alt dødt av skit og lort og kunne dusje av meg og la meg i badekaret dekket med blomsterblad og aromatiske oljer fra en annen verden. Det var en himmelsk følelse og jeg begynte å planlegge pernsjonstiden min på Bali. Ikke nok med behandling av stiv kropp kom massøren inn med fersk ingefær te og vannmelon. Der satt jeg og nøt atmosfæren, lukten og følte meg totalt avslappet. Så godt å endelig senke skuldrene å puste dypt inn alle nye inntrykk og opplevelser. Behandlingen må ha gjort noe med meg for jeg ble så mye mer avslappet, begynner kanskje og "Go with The flow" in Bali. Deilig følelse å kvitte seg med stresslivet og død vinterhud. Sovnet godt etter en øl på Kopi Desa og en trivelig samtale med min kjære tinsoldat.

Fantastiske Ubud

I går startet vi dagen med å lære oss grunnleggende balinesisk språk. Her er folket så høflige og hilser både sent og tidlig. Greit å lære seg å hilse tilbake og prøve å stake seg frem på ukjent språk. Mange kan ikke engelsk og skjønner ikke at vi også prøver å være høflig tilbake. Etter lunsj dro vi på The Mension, hotellet vi tilbringer late timer med soling og bading mens balineserne tar en pause i varmen. Det er lite turister der nå og de er glade for å få besøk selv om vi ikke etterlater så mye penger. Men så lenge vi kjøper en drink kan vi baske oss i luksus og velvære. Etterpå møtte vi Vayan koordinatoren vår for en spasertur rundt rismarken ved siden av villagen vi bor i. Et enormt stort flott landskap hvor folk bor og jobber på rismarken. Utrolig flott syn og en opplevelse i seg selv. Vi kom nært innpå folk som bruker bekken som renner forbi som dusj og kokevann. Risen er arbeidsplass og gi næring for alle familiene rundt, vi fikk virkelig er bilde av hvordan fattigdom og de egentlige forholdene for mange er. Templer er over alt og offergaver til gudene florerer. De er fattige her, men sparer ikke på sermonier og offergaver til gudene. De har penger til livets opphold og virker fornøyde, religionen styrer mye av deres hverdag og liv. Jeg tok mange bilder og håper de kan inspirere andre til å besøke andre plasser i Bali utenom turistområdene. Etter en lang tur kom vi hjem til deilig balinesisk mat, spicy! Trenger ikke å kryddre noe ekstra her nei! Så tok vi turen til den koslige kaféen Kopi Desa. Skålte med en bintang og sendte mine tanker til Silje på bursdagen. I morgen skal vi lære mer språk og lage en egen batikk sarong.

Sol, kultur og aper

Idag besøkte vi monkey forest og små balinesiske aper levde vilt inne i parken med templer og hellig vann. De regjerte alt og stjal vannflask fra turister, klatret, lugget og så etter lus. Så jikk vi gjennom et stort marked hvor du kan få kjøpt alt fra typiske turist produkter til krydder og store buddaer laget av stein. Skal tilbake for å shopping, alt er skammelig billig her så det spørs om bagen holder helt til hjemreisen. Etter lunsj dro vi til et megastort hotell med luksus jeg kan bare drømme om. Der kan vi kjøpe en drink for å bruke bassenget og sole oss så lenge vi vil. Kjempe hærlig! Blir godt å tilbringe noen timer i luksus og sol, men litt betenkelig når man ser hvordan folket rundt bor. De alle er ikke direkte fattige men lever i fred med familien sin og tar til takke med det de har medfødt i livet. De styres av religion og lever etter den og følger alle ritualer svært nøye. I kveld har vi vært på danseshow i et tempel og fikk oppleve kultur, historie og kunst. De var veldig flinke men jeg sovnet nesten av hele showet, sikkert på grunn av varmen og sola. Blir tidlig kveld ikveld.

Endelig framme!

Etter tre mellomlandinga har jeg endelig kommet meg til Bali. Reiseplanen var mer skremmende på papiret enn i virkeligheten! Forstår at Quetar airlines er verdens beste for så bra service kan man bare drømme om når man sitter kaffetørst på Norwegians harde seter.. Jeg startet som prinsesse på erten med en 4seter for meg selv, egen tv skjerm med mye spennende å velge mellom av film og musikk! Ikke nok med det kom de flittige flyvertinnene rundt med drops, drikke, mat, drikke, mat og mer drikke, i allefall en vennlighet og arbeidslyst nordmenn ikke har medfødt, desverre. Ved flybytte ventet jeg litt på hver plass så var det pån igjen med mer mat og drikke! Ikke rart jeg fløy på do i tide og utide. Trivdes i allefall godt selv om det ble minimalt med søvn, den tar jeg igjen når jeg blir gammel! Etter å ha landet på Indonesisk jord ventet noen køer med visum og stempel,før jeg gikk ut og fant sjåføren min. Alt var mørkt så jeg fikk ikke sett mye av området, skal utforske mer etterhvert. Det var godt å sette fra seg sekken og smake første bit av Bali med velkomstdrikk og middag. Ble fort kjent med de andre frivillige og følte meg svært velkommen til frivillighuset. Endelig kunne jeg senke skuldrene, dette blir mitt nye hjem for de neste 14 dagene. Gleder meg til resten og i morgen blir det bikiniføre i Sanur.

Bali introduksjon

Da har jeg kommet meg til rette i et stort fint balinesisk hus midt i mellom små familier som bor med hele slekten under samme tak. Det hadde gjort seg hjemme! Alle smiler, hilser og er trivelige! Maten er utsøkt og kokka i huset gjør rent og er som mor i huset. Hun kan ikke så godt engelsk så vi nikker og smiler til hverandre. I går, søndag utforsket jeg og to andre stranden i Sanur, en roligere strand enn Kuta, men likevel veldig turistaktig. Solen steikte og vannet var deilig avkjølende. Jeg startet bra med faktor 30 men må ha "glemt" en del områder for etter 5 timer i sola kjente jeg igjen den sure svie, men skal man få farge på vinterhuden må man tåle såpass. Heldigvis går det fort over. Det kom flere frivillige til huset i dag og vi er totalt 10 stykk fra forskjellige land, Nederland er godt representert med 5 frivillige. Koste oss på en lokal kafe i går kveld og sprettet min første Bintang, balinesisk øl. Frokosten idag besto av mintgrønne pannkaker med banan, kjempegodt, men uvant start på dagen med søt pannkake for meg som er vant til knekkebrød og egg. Idag skal vi besøke monkey street og hilse på aper i monkey forest. Så skal vi utforske markedet i Ubud. Første dag i introuken med innsyn i balinesisk kultur og tradisjon. Blir spennende! Her en noen bilder fra huset og området rundt. (vi bor veldig eksklusivt ift de lokale)

Fredagskos, all by my self...

Firkantet i øynene etter en dag foran skjermen i et tappert forsøk på å være flittig student tar jeg helg. Ingenting fristet mer enn hjemmelaget sushi. Enkelt valg når jeg er for meg selv, for det første at alle bitene er laget bare til meg og for det andre at de fleste jeg kjenner ikke synes rå fisk frister i det hele tatt. Koser meg med gutta i sendkveld og tenker på gullet mitt som skulle ha ligget ved siden av meg og smågrynte i søvne. Uansett håper alle får en fin fin helg! Jeg skal prøve å komme meg ut på sesongens siste skitur og prøve å tenke på andre ting enn skole og reise noen timer.
-Ingeborg-

Eksamensforberedelser

Sitter med haugevis av bøker og prøver å fokusere på skole.. Men det er jaggu ikke enkelt når tankene svitsjer over på bølgesus, sol og varme.. Sitter uten å være klar over det å planlegge pakking, reiseapotek, lette klær, gode sko, bikini, kamera og solkrem. Sekken er tatt frem, klesskapet ryddet og klær brettet. Må bare bli fokusert og ferdig men 1.års eksamen først!!
- Ingeborg -

Reisefeber

Nå begynner det meste å falle på plass. Har sjekket ut det meste og prøvd å satt meg inn i hvilke for håndsregler jeg bør være obs på. Rett før påske betalte jeg flybillett og oppholdet for de første fjorten dagene med frivillig arbeid. Spennende! I den lykkerusen tok jeg påskeferie og fokuserte mer på skismurning, god mat og sosiale sammenkomster. Det jeg ikke tenkte over var at jeg burde ha undersøkt mer om visum og vaksinasjoner før avreise. Panikken oppstod en sen kveld en uke før avreise. Jeg skal være borte i 40 dager, og hadde ikke regnet med at jeg måtte søke visum på forhånd for opphold over 30 dager! Panikken satte seg i meg og jeg hadde mest lyst til å korte ned på turen og dra hjem etter 30 dager. Omsider fikk jeg sove og roet meg med at jeg kunne søke om forlengelse når jeg var der nede. Etter to samtaler med ambassaden i Bali, visumservice.no, kilroy, og mail fra verten fra green lion roet jeg meg ned og tenket at det må ordne seg for snille piker! Jeg krysser fingre for det og har i ettertid bekreftet at det er fullt mulig å forlenge visumet til nye 30 dager. Hvis ikke kommer jeg vel i verste fall i fengsel eller tidligere hjem! Håper på ingen av delene.. Når det gjelder vaksiner har jeg det meste i kroppen fra før, og bør satse på at myggen med malaria og feber ikke stikker meg! Silje får oppgaven i å skaffe malariatabletter til oss når hun kommer etter. Myggen elsker henne så det bør vi fikse! Krysser igjen fingrene og håper på det beste! Har jo så bra forsikring i Norge, som mamma sier så, rolig, det ordner seg nok! Før jeg kan begynne å glede meg alt for mye skal jeg levere eksamen til uken. Har startet med forberedelsene og satser på at det skal gå bra! Men veldig vanskelig å fokusere på skole når jeg konstant tenker på sol og varme, surfing, og ferie! Gruegleder meg og håper alt går bra! Har forsikret meg om det jeg kan nå og det jeg ikke vet skal jeg i såfall lære noe på!

- Ingeborg -