Skinnende fristelser...

Denne ble med meg hjem etter en hel dag med frisering av min kjære mor på Salong Karisma. Den stod blank og skinnende og ventet på at jeg skulle ta den ned fra hylla og plassere den trygt og godt på armen. Perfekt! Med blanke deltaljer og gull mot svart skinn kunne jeg ikke motstå å falle for den. Etter å ha gitt meg selv mange fine og enkle unnskyldninger for at jeg trengte en ny veske i garderoben, fant jeg ut at den kunne brukes til alt. Passe stor til å ta med seg pc og nettbrett, bøker, permer og blader. Med fine små lommer til mobil og ipod og andre duppe ditter. Kan ikke si annet enn at sjefen min har god smak som velger ut så flotte ting jeg lar meg friste av på jobb. I tillegg til veske ble det et par nye perle øredobler mor skal få låne i bryllup til helgen. Enda en god unnskyldning for å kjøpe med seg nye øredobler hjem.

Trilleborg

Skogsduft

Her i huset trenger vi ikke rundvask av rubbel og bit for å fremheve duften av frisk natur og grønnsåpe. For naturen er inne hver dag jeg kommer hjem. Til og med på badet oser det av friskt tømmer og god barnålsduft. Kan bare glemme å overdøve lukten med deilig lavendel og duftlys. De kan stå å støve ned som pynt. Men man kan ikke få i pose og sekk når man bor på 50 kvadrat. Kreativiteten må tas i bruk og da må både fasade og pynt vike til fordel for tømmermenn og skogsklær til tørk.

Trilleborg

Ullvask!

Etter å ha investert i årets kolleksjon av Kari Traa's ullundertøy føler jeg meg godt rystet til vinterens kalde gufs. Og som Ulvang sier trives ulla best med milo. Etter å ha hakket på min kjære mors fortvilende behandling av ullklær i alle år, har jeg helt klart fått en versting i hus. Greit nok at milokannen ligner på tøymykneren, men å vaske ull med vanlig vaskemiddel og helle milo i tøymyknerkammeret tar kaka! Det var første gang jeg lot han slippe til med ullvasken og sto behersket på sidelinjen for å ikke la han føle seg helt udugelig.. Komisk nok kunne jeg ikke annet enn å le. Stakkars gutt! Jeg ante fred og ingen fare helt til jeg skulle sette på neste vask og oppdaget oversvømmelse av milo i kammeret! Hva i he***ete har skjedd her!! Skal man ikke vaske alle klær med OMO da?! Ehh.. NEI! Etter å ha roet meg kraftig ned kunne jeg ikke annet enn å tenke at det finnes verre ting i livet enn å vaske ull med omo... Uskyldig og uviten kan man ikke alltid vite hva alle kanner skal brukes til. Men det verste var at han alltid har gjort det på den måten uviten om hvordan både milo og ullprogram på dagens maskiner brukes. Ikke rart ullklærne hans var både krympet og harde. Men, han skal ha skryt for innsatsen!

Trilleborg

Pakket og klart

Da er vi så å si ferdige med turen og fått pakket, veid og fikset alt til avreise! Sier adios til Bali og takker for oppmerksomheten fra dere! Ser dere hjemme igjen, forhåpentligvis!!

Skulla hatt en hatt...

Etter å ha sett på hatter i forskjellige fasonger, farger og materiale fristet det alt for mye å huke tak i en av de stakkar hatteselgerne som tråkker frem og tilbake på stranden dagen lang. Han satte seg ivrig ned og jeg startet mitt taktiske spill for å prute den ned til den prisen jeg er villig til å betale. Han ville som de fleste at jeg skulle prøve den på og bli fortapt. Bestemt spurte jeg på pris først og avslo han momentant. Kan da vel ikke mene at den skal koste hele 60 kroner. Etter å ha overbevist han at jeg heller ville kjøpe den i gaten for mye billigere ga han seg omsider med på prutingen. Han ville møtes på halvveien, men det var ikke jeg interesert i. Så etter å ha speilet meg med det lille lommespeilet han hadde med seg, klarte jeg å vinne på sjarmen. Jeg tilbydde han å kjøpe speil fra IKEA å ta med til han neste gang jeg kom til Bali. Han lo og ble med på spøken. Så sa jeg bestemt prisen jeg ville betale, og tilbydde han sukkertøy. Han takket pent nei og sa han fikk tannverk av godteri. Jeg sa han var så søt fra før at han trengte ikke å ta noe heller, faktisk min beste sjekkereplikk hittil på turen. Silje fniste og lo i det jeg tilbydde han tannkremen min, en vanlig colgate fra Norge. Jeg kunne ta med den før jeg dro så ville tennene bli bra. Han unskyldte seg og ville virkelig ikke gå lavere, og jeg ikke høyere. Så da la jeg demonstrativt fra meg hatten og takket nei. I det ga han etter og jeg kunne stolt plassere min nye hatt på hode og sole meg i glansen til hele 20 kroner. Må tro hun ved siden av meg ble litt sjalu, for timen etter vandret hun langs stranden med min nye hatt som en annen surferbabe i bikini. Vi fortsatte soningen og avsluttet dagen med en siste runde på stradivarius, en råbra butikk. Sprøtt som det høres ut har jeg klart og bruke 2 500 000 rupia på to turer dit... Altså to og en halv million rupier. Aldri brukt så stort beløp på shopping før, men a girl gotta do what a girl gotta do!! Hehe.. Ble to vesker, to shortser, en dongeijakke og mange topper rikere! Så nå håper jeg virkelig sommeren er i full blomst når jeg kommer hjem. Skal nyte dagen over en billig middag med søster Silje. Ha en fin maikveld.